Hva er oppgaven til et objektiv?

Objektivets oppgave er å bryte lysstrålene som sendes mot kameraet fra motivet slik at de avtegner et bilde på filmen eller en digital bildebrikke.

Teksten over er et utdrag i fra Wiki, og som jeg synes forklarer ganske bra hva et objektiv skal gjøre. I teorien meget enkelt, i praksis ikke fullt sÃ¥ enkelt… Det er fÃ¥ komponenter pÃ¥ et DSLR kamera som er utsatt for større debatt enn objektivet, og det med god grunn.

I artikkelen Grunnleggende Fototeknikk Del1 – «Fotoutstyr – Kamerahus» ble det gitt en grei innføring i hva et kamerahus er og hva det gjør. Etter Ã¥ ha lest Grunnleggende Fototeknikk – Del 2 «Fotoutstyr – Objektiv»" vil du ha rimelig god kjennskap til oppbygging og virkemÃ¥te til et objektiv. Du vil fÃ¥ innsikt i de mange forskjellige uttrykk som brukes om et objektiv, samt at du vil være i stand til Ã¥ gjøre egne vurderinger i forhold til valg av objektiv som passer dine behov. Et ganske ambisiøst mÃ¥l – let`s GO!

Brennvidde

Bilde 2.0 (under) illustrerer brennvidde også kalt focal length. Et fastobjektiv har fast brennvidde, mens et zoom objektiv har mulighet til å endre denne parameteren.

Bilde 2.0

Blenderåpning

Bilde 2.1 (under) illustrerer hva blenderen gjør. Blenderåpningen angir hvor mye lys som slippes gjennom, som i sin tur angir hvor raskt objektivet er. Blendertallet blir ofte angitt i f/x eller som 1/x, og jo lavere x-verdi, jo mer lys slippes inn. Det er normalt å se blenderverdier som f.eks. f/3,5-5,6 eller f/4. Forskjellen på de to nevnte verdiene er at et objektiv med blender f/3,5-5,6 vil endre blenderåpning når brennvidden endres. Sagt på en annen måte, zoomer du inn på et objekt vil du trenge mer lys, enn med et objektiv som har f/4, altså fast blender. Fast blender krever mer av objektivkonstruksjonen enn et objektiv med variabel blender, samt at et lavt blendertall vil sannsynligvis ha høyere pris og høyere vekt.

Bilde 2.1

En annen ting som det kan være greit Ã¥ være klar over er at antall sigder/blad/lameller pÃ¥ blenderen kan være ganske avgjørende for bildekvaliteten, og spesielt nÃ¥r bildet er tatt med høy grad av bokeh. Bokeh er et japansk uttrykt for «ute av fokus», og er veldig vanlig ved portretter – personen er i fokus, mens bakgrunnen er uskarp.

Ved 5 lameller eller mindre vil refleksjon av lyset som er i bokeh ikke bli sirkulært. Bilde 2.1a (under) viser et bilde hvor det er relativt bra bokeh – refleksjonen er tilnærmet sirkulær.

Bilde 2.1a

Forskjellig typer objektiv

Det er hovedsaklig 2 typer objektiver – fastobjektiv og zoomobjektiv. Fastobjektiv er som navnet indikerer fast. Det vil si at det er ingen mulighet til Ã¥ endre brennvidden, altsÃ¥ ingen mulighet for zoom. Med et zoom objektiv derimot kan vi endre brennvidden innenfor objektivets arbeidsomrÃ¥de. Fastobjektiv er vanligvis forbundet med høyere bildekvalitet av den enkle grunn at det kreves færre glass, og dermed er sjansen mindre for lys forurensing.

Normalobjektiv

Et normalobjektiv er en beskrivelse av et objektiv som har tilnærmet samme synsfelt som øyet. PÃ¥ FF (full format) tilsvarer det en brennvidde pÃ¥ 50mm. Bilde 2.2 (under) viser et normalobjektiv av svært høy kvalitet. Brennvidden passer godt til portrett, og som et all-round objektiv. Ingen zoom sier du – bruk føttene.

Bilde 2.2

Vidvinkelobjektiv

Vidvinkelobjektiv er et objektiv som har bredere synsfelt enn øyet. På et FF kamera blir brennvidden mindre enn 50mm. Bilde 2.3 (under) viser et vidvinkelobjektiv av høy klasse. Brennvidden på objektivet er 16-35mm. Brennvidden passer godt til landskap og innendørs fotografering.

Bilde 2.3

Telezoomobjektiv

Et telezoomobjektiv har et mindre synsfelt enn øyet. Bilde 2.4 (under) viser et telezoomobjektiv av høy klasse. Brennvidden på objektivet er  70-200mm. Brennvidden passer godt til headshots, og til generell fotografering ute i naturen. Skal du ta bilder av fugler og andre «lettskremte» dyr bør du opp pÃ¥ 500-600mm brennvidde.

Bilde 2.4

Objektivets Autofokus

Autofokus er vanligvis et samspill mellom objektivet og kamerahuset, som til sammen sørger for at bildene er i fokus. Det som skiller et objektiv fra et annet kan være teknologien som er brukt til å drive glasset inn i fokus, som igjen påvirker hurtigheten og avgitt lyd til omgivelsene. F.eks. er Canon sin ypperste teknologi på autofokus en Ultra Sonic Motor. Det er en ringmotor som driver glasset frem og tilbake meget raskt, og det hele skjer nesten lydløst. USM er ofte installert på dyrere objektiver.

Rask autofokus er etter min mening viktig, men graden av viktighet er opp til bruksområdet. Skal du ta bilder av unger og dyr, som vanligvis er i bevegelse, ja da ønsker du en så rask autofokus som overhode mulig.

Hurtigheten på autofokus er også viktigere når zoom ratio blir stor, altså differansen mellom minste og største zoom område. Grunnen til det er at det er større vandring på glasset mellom ytterpunktene.

Skal du kun ta portretter er ikke hurtigheten det første du bør tenke på.

Image stabilization

Det er en tommelfinger regel som sier at minste lukkertid bør ikke være mindre enn brennvidden - fare for at bildet kan bli uskarpt. Sagt med tall; med en brennvidde på 200mm bør ikke lukkertiden være noe lavere enn 1/200 sek.

Uønsket kamerabevegelse blir først synlig nÃ¥r lukkertiden blir lav nok. Image stabilization er en teknikk som blir brukt for Ã¥ minimere blur / uskarphet forÃ¥rsaket av uønsket kamerabevegelse. Med Image stabilization aka IS er det mulig Ã¥  bruk 2-4 stop mindre enn uten IS – det merkes!

Det er viktig å være klar over at IS aldri kan erstatte et raskt objektiv (lav f-verdi). Hvorfor? Fordi IS er ment til å ta kontroll over uønsket kamerabevegelse på stillesittende objekter. IS vil ikke virke som tiltenkt hvis bildet blir tatt i lav belysning, med lang lukkertid av et objekt i rask bevegelse.

For mer informasjon les Wiki`en.

Bilde 2.4a viser forskjellen med IS og uten IS.

Bilde 2.4a (Wiki)

Problemer forbundet med objektiv

Jeg starter denne artikkelen med et utrdrag i fra Wiki

Objektivets oppgave er å bryte lysstrålene som sendes mot kameraet fra motivet slik at de avtegner et bilde på filmen eller en digital bildebrikke.

Enkelt i teorien, men i praksis er det ikke fullt så enkelt. De vanligste hindringene til et perfekt bilde er nevnt under.

Fortegning

Det første man lærer nÃ¥r man begynner kikke pÃ¥ forskjellige objektiver er at ingen objektiver er perfekte - ihvertfall har ikke jeg sett det enda! Det handler om Ã¥ gjøre kompromisser. Bilde 2.5 og bilde 2.6 (under) viser det som pÃ¥ fagsprÃ¥ket heter henholdsvis barrel-distortion og pincushion distortion. Du lurer kanskje hva i all verden dette har med foto Ã¥ gjøre, men sett at bilde 2.5 (under) er et ansikt, hva ville ha skjedd? Hvis dette er et portrett av en person med ansiktet vendt mot kameraet, ville du sikkert has stusset over den enorme nesen til personen… NÃ¥ kan det kan være mange grunner til at personen har stor nese, men hvis vi konsentrerer oss om objektivet, sÃ¥ kan dette fenomenet komme av det er gjort et kompromiss pÃ¥ konstruksjons nivÃ¥. F.eks. hvis blenderen er plasser for langt fremme vil en fÃ¥ barrel distortion og hvis blenderen er plasser for langt bak vil en fÃ¥ pincushion distortion. Hvis du kjenner objektivet ditt godt er det er mulig Ã¥ velge et zoomomrÃ¥de hvor barrel-distortion og pincushion distortion er pÃ¥ et minimum.

Bilde 2.5 (barrel-distortion)

Bilde 2.6 (pincushion-distortion)

Vignettering

Er et fenomen vi ser som lysavfall i kantene på bildet. Det er to typer vignettering; mekanisk og optisk. Mekanisk vignettering oppstår når noe blokkerer tilgangen til lyset, som f.eks. at solblenderen er satt på feil. Optisk vignettering skjer fordi lysstrålene brytes bort fra den optiske konstruksjonen gjennom glassene. En fin måte å unngå optisk vignettering er å sørge for å alltid ha mindre blender enn hva objektivet klarer fysisk. F.eks. hvis objekitvet klarer f/2.8 så vil sannsynligvis den verste vignettering være borte ved f/5,6. Uansett er det ingen krise, for det er lett å rett på i fotoprogram etterpå. Bilde 2.7 (under) viser hvordan kraftig vignettering ser ut.

Bilde 2.7

Refleks i objektivet

Dette fenomenet oppstår når glasset selv opptar en del av lyset. Vanligvis er ikke dette et stort problem og spesielt ikke på objektiv av litt kvalitet. En måte å få bukt på problemet er å bruke objektiv filter, en annen er at produsenten bruker antirefleksbelegg. Jeg har selv prøvd å fremtvinge refleks i mitt Canon 70-200mm L som er et Rolls Royce objektiv, og hvis jeg virkelig prøver klarer jeg det uten problemer. I normal bruk er det aldri noe problem. Bilde 2.8 (under) viser hvordan refleks ser ut.

Bilde 2.8

Kromatisk aberrasjon

Når en lysstråle treffer en linse parallelt med den optiske akse vil den bli brutt kraftigere i yttersonen enn nærmere sentrum. Dette Skjer fordi hver linsesone har ulik brytningsevne. Kromatisk aberrasjon er den dyreste og vanskeligste feilen å rette opp. Problemet vil være mindre på små blenderåpninger, der lyset passerer nærmere sentrum enn  langt fra sentrum. Bilde 2.9 (under) viser hvordan kromatisk aberrasjon ser ut. Legg merke til kanten på hesten.

Bilde 2.9

Et skikkelig godt objektiv kan vare livet ut, det gjør ikke et kamerahus. Ã… gÃ¥ til innkjøp av et nytt objektiv er en investering i mine øyne, og er kanskje den viktigste inverteringen du gjør i  fotosfæren.  Mitt rÃ¥d er – bruk sÃ¥ mye penger du føler er fornuftig pÃ¥ et objektiv, og pass at objektivet har større budsjett enn kamerahuset.

Det var alt folkens – følg med neste gang, da gÃ¥r jeg gjennom tilleggsutstyr.