Musikk er vikig for meg. God musikk er med på å skape stemning og lar tankene fly rundt om i eteren. Hva som er god musikk er høyst individuelt, så akkurat den debatten lar vi ligge. I denne artikklen vil jeg formidle mitt inntrykk av et sett høretelefoner som jeg synes fortjener et par ord.

Kanskje jeg skal begynne med Ã¥ fortelle hva slags musikk jeg lytter til – Jeg lytter til alt bortsett fra musikk ala Lordi. SÃ¥ nÃ¥r jeg reffererer til egenskapene disse høretelefonene har, kan du ha i mente at jeg hører pÃ¥ stort sett alt.

Jeg er over middels interessert i lyd, som vil si at jeg er minst like opptatt av dyp fast bass som deg, og rister godt på hodet når diskanten blir skrikete.

Er du typen som kun lytter til boom boom let`s shake the room musikk tror jeg du vil lide stort ved Ã¥ bruke Sennheiser MM100. De leverer en fin stram bass ved middels høyt volum, men vær klar over at bassen skremmer absolutt ikke bestemor – selv pÃ¥ fullt volum. NÃ¥r man først er inne pÃ¥ fullt volum. Sennheiser MM100 tÃ¥ler ikke Ã¥ bli kjørt i full pupp modus, ihvertfall ikke sammen med min trofaste iPhone4. Hva som er Ã¥rsaken kan jeg bare spekulere i, men jeg mistenker at strømtilførselen er under pari.

For mitt vedkommende som kom i fra det glimerende og kostnadseffektive Koss Porta Pro var det en aldri så liten nedtur. At lyden ikke kan spilles like høyt som på Porta`en var noe som irritere litt, og spesielt i starten. Etter en ukes tid legger jeg ikke særlig vekt på det lenger.

Bassen er altså ikke på nivå med Koss Porta Pro all den tid det er en refferanseverdi. Lydbildet er åpent og fint, uten skrikende diskant, men det skulle bare mangle i den prisklassen vi snakker om her.

Er du aktiv som meg selv, vil du sannsynligvis sette stor pris på Sennheiser MM100 blir levert med bluethooth. I skrivende stund har jeg ikke hatt noen som helst problemer med å koble til høretelefonene sammen med verken iPhone4 eller iPad. Du bør kanskje merke deg at jeg har hatt litt krøll med å bytte lydkilde. F.eks. i fra min iPhone4 til min kones iPhone3. Når hun skal låne dem må jeg ofte bruke litt tid og krefter for å få dem paret sammen.

En annen fin finesse med Sennheiser MM100 som den aktive vil like godt er at høretelefonene blir levert med bøyle bak nakken. På den måten blir det litt lettere å bruke dem sammen med f.eks. hjelm.

Sennheiser MM100 blir levert med fire knapper som lar deg styre nivået på lyden og lydsporet. Du skal vite at når du styrer lyde via Sennheiser MM100 så styrer du lydstyrken kun på hodetelefonene og ikke på selve lydkilden. Det virker som en bagatell, men det er det ikke.

Hadde jeg fått valgt ville jeg hatt det slikt at når jeg skrudde opp og ned på lyden via headsettet så var det lydkilden jeg styrte. Ved bruk av Sennheiser MM100 må jeg holde styr på både lydkilden og headsettet.

Som en  oppsummering kan jeg si at vokalen på låten Chris Rea – Looking For The Summer er fantastisk, og bassen på Don Omar – Danza Kuduro er fast og stram. Lady Gaga – Judas derimot blir for mye for Sennheiser etter min mening. Bassen blir surklete ved høyt volum.

Alt i alt er jeg megt godt fornøyd med totalpakken som Sennheiser MM100 leverer. Tenker da på at det er meget musikalske (dog ikke i den helt velkjente Sennheiser stilen), de er meget portable med bøyle rundt nakken, bluethooth, og de fungere fint som handsfree da de blir levert med mikrofon.