PC for Dummies – Komponenter

For mange personer er pc`en «den svarte boksen» under bordet, eller hvis det står skikkelig dårlig til, så er pc`en faktisk skjermen. Etter å ha lest denne artikkelen skal du kunne bygge din egen pc, og du skal kunne gjøre egne vurderinger. Vi skal gå gjennom komponent for komponent og finne ut hva den svart boksen består av og hva hver enkelt komponent gjør.

Hovedkort

Vi starter med morskortet/hovedkort eller motherboard som det heter på engelsk. Alle komponentene er montert på eller har tilknytting til hovedkortet. Hovedkortet finnes i mange forskjellige former og størrelser, der ATX/m-ATX (mini-ATX) er den meste brukte standarden for forbrukermarkedet. Vi sier at hovedkortet har ATX formfaktor. Hvis du skal bygge din hovedkort_oversiktegen pc fra scratch er det viktig at du vet hvilken formfaktor hovedkortet har. Grunnen til det er at enkelte kabinetter støtter ikke alle formfaktorerne. Dette gjelder særlig hvis du er opptatt av at pc`en skal være liten. Da kan du vanligvis ikke bruke ATX, men må bruke m-ATX.

Når vi drøfter hovedkort kommer vi ikke bort fra de forskjellige sokkelene som finnes der ute og  endringene skjer relativt raskt. Vi kan dele sokkelene inn i to hovedgrupper etter produsent; AMD og Intel. Det vinnes flere, men vi nøyer oss med de to mest dominerende. For en pc som skal kun brukes til word og internett spiller det som regel ingen rolle hva du velger. Skal du bruke pc`en til mer aktiv bruk som for eksempel heftig spilling, video redigering ol. kan det være lurt å sjekke hva som har best ytelse. Er du den jevne bruker skal du bare merke deg hvilken sokkel du har kjøpt. Sokkelen på hovedkortet angir nemelig hvilken Prosessor/CPU du skal ha. Dermed er vi over til neste komponent.

Prosessor / CPU

Prosessoren blir omtalti_379048 som hjertet i pc`en og er en viktig komponent. Hastigheten blir ofte målt i Mhz eller i Ghz – altså antall sykluser pr. sekund. Normalt ligger dette tallet mellom 1,6Ghz og oppover til ca 4Ghz. Prosessorleverandørene bruker samme pristeknikk som mange andre konkurranseutsatte bransjer (tenk på mobil, fly, skjermkort etc…) -  skaper forvirring med en flom av produkter, modellnummer, typer, priser osv. Det er selvfølgelig bra at de tenker på at Olga på 70 ikke har samme behov som Ole på 15 – men det er også gjort for å holde prisen oppe.

Det er ikke slik at 2 like klokkefrekvenser på la oss si 2Ghz yter likt. Intel til eksempel har entry-level, mainstream og high-end på både privatmarkedet og bedriftsmarkedt med overlappende klokkefrekvenser. Akritekturen spiller en vesentlig rolle for ytelsen, og et godt eksempel på det er Intel Celeron, Intel Core og Intel Core2Duo.

I dag er det svært vanlig at en prosessor har flere kjerner, derav navnet multikjerne prosessor. Med dagens programmer som alle i større eller mindre grad støtter multikjerne prosessorer bør du ikke kjøpe noe mindre enn med to kjerner. Forskjellen for deg som bruker er at du vil merke mindre «hich-ups» med flere kjerner. Du får ganske enkelt gjort mer på mindre tid med flere kjerner.

Prosessoren blir matet med data i fra RAM og dermed er vi over til neste komponent.

RAM

«640KB is more than enough for anyone» – Bill Gates (1981) – referanse. Mengden RAM har alltid vært et hett tema, helt i fra sin spede barndom og frem til i dag. Grunnen til det er at både mengden og GoldCorsair-thumbhastigheten på RAM spiller en stor rolle når det kommer til overall ytelse på PC`en. Det er ofte slik at vi som brukere klager over at pc`en «henger seg» eller at den er som «sirup». Dette er plager som ofte kan skyldes for lite RAM. En gammel måte å løse dette problemet på er pagefile eller sidevekslingsminne. Her blir harddisken benyttet som RAM, og som etter min mening har et katastrofalt resultat. Det hjelper ikke å ha state-of-art CPU hvis du ikke har nok RAM.

Når vi sakte men sikkert er i ferd med å gå over til 64Bit OS blir også mengden RAM som kan adresseres via OS`et mye mye strørre. Ved 32Bit OS (Operativ System) klarer vi ikke å adressere mer enn maks 4GB (232), og der OS «ser» bare ¨ca 3GB. Dette er en svært godt grunn til å gå over til 64 Bit OS som kan adressere 16.8 million terabyte eller ca 16 exabytes (264). Nå er det slik at AMD arkitekturen kun har støtte for 52Bit minneadressering (252), men det er et godt steg inn i fremtiden før vi er iferd med å mette den minnemengden.

På markdet i dag er det DDRx som gjelder og de kan kjøpes med forskjellig klokkefrekvens og latency. Kjøp så mye RAM du har råd til og ikke mindre enn 4GB, og husk å sjekke med hovedkortet hvor mye og hva slags RAM det støtter.

Harddisk

I lang tid har harddisken vært en stor flaskehals, men det er i ferd med å bli historie. En harddisk av typen «snurredisk» har en roterende plate som spinner rundt med vanligvis 7.200 o/min. Den har en arm som flytter seg ut og inn i fra sentrum til ytterkanten. Det er slik harddisken leser data og vi skjønner raskt at denne teknologien har mange begrensninger. Vi har det mekaniske aspektet,  en roteren plate og en arm som flytter på seg, samt en stor forsinkelse mellom et gitt punkt A til et gitt punkt B på platen. Maksimal søke tid er oppgitt i ms (milisekund), og det er ikke uvanlig å ha 11ms til 4-5ms på en «snurredisk». Nå er ikke ms (milisekund) den største måleenheten, så mange vil sikkert stusse over at det har slik mtron-ssd-mobistor bestydning, men når Windows skal lese tusenvis av filer som i tillegg er hardt fragmenter over harddisken vil ytelsen synke dramatisk. En god SSD har kun 0,1ms access tid!

Pris/GB er den eneste store fordelen den gamle «snurredisken» har i dag, og med med den rivende utviklingen på dette området vil det ikke være lenge før den nye teknologien med SSD har tatt fullstendig over. SSD (Solid State Disk) er helt overlegen når det gjelder ytelse og robusthet. Hvis du er opptatt av driftsikkerhet kan du ta en titt på Sikring av data – Hvordan?

SSD har ingen mekaniske begrensninger, som gjør at den passer perfekt i mobile enheter. En SSD har opptil 4-5 ganger mer båndbredde målt i MB/s enn «snurredisken». Et annent poeng er at SSD har svært høy IOPS (In and OUTputs Per Secound) som er et mål på hvor mye en enheten klarer å gjøre pr/s. For den jevne bruker er det her den virkelige forskjellen ligger akkurat som multikjerne prosessor – vi får gjort med på kortere tid.

De aller fleste hovedkort støtter SATA som er grensesnittet du bør se etter når du skal kjøpe deg en ny «snurredisk» eller SSD. Den gamle IDE standarden er i ferd med å dø ut. SATA har en maks overføringshastighet på 300MB/s, og som nevnt i FusionIO – Morgendagens teknologi i dag er denne standarden i ferd med å bli mettet av de raskeste SSD`ene i dag. Det er derfor en ny SATA standard på vei inn i markedet som skal takle rundt 600MB/s. Jeg tror at fremtidens harddisker vil uansett ikke gå over SATA men være direkte koblet mot PCI bussen.

Et tipes når du skal kjøpe ny pc; gå for en stor harddisk av typen «snurre disk» og bruk den som ren lagringsplass og kjøpe en SSD som OS disk – perfekt balanse mellom ytelse/pris og kapasitet!

Skjermkort

Jeg tror ikke det mange andre komponeter som det er knyttet så mye følelser til som skjermkort, spesielt for aktive brukere som gamere. Alle har sitt favoritt merke/t45840A_ATrHD4870-DSboard_3-4-540x360ype og sverger for at det de har er det beste. De som er skikkelig hardcore gamere bruker multi SLi (som er Nvida) eller multi Crossfire (som er ATi). Denne teknikken går ut på at bildet på skjermen blir rendret av to eller flere skjermkort for overlegen ytelse. Ulempen er naturligvis pris og ektra varme inne i kabinettet. Er du på jakt etter en word-pc sier det seg selv at du trenger kun et low-end skjermkort. Mange ønsker å bruke skjermkortet til å se HD filmer og bør derfor se etter et skjemkort med ekstra støtte for HD. Min allround anbefaling er å gå for et skjermkort til ca 1,500 NOK, som vanligvis representerer en fin balanse mellom ytelse og pris. Merk at dette er en allraound pris-anbefaling. Det endelige valget må selvfølgelig være målt opp mot hva som du faktisk trenger.

Lydkort

card-trsVanligvis følger det med et integrert lydkort på hovedkortet, men det er såpass dårlig at jeg vil anbefale å kjøp et dedikert lydkort. Det er mange å velge mellom – Audigy er kanskje det mest solgte. Se etter hvilke tilkoblinger som kortet kommer med og vurder om det opp mot hva du trenger.Et relativt annonymt kort på markedet som jeg vet mange semi-pro personer bruker er ESI Juli@. Jeg synes det ser virkelig spennende ut. Du kan snu innmaten på kortet og velge om du ha balansert utgang (Pro) eller RCA (Konsumer). En annen ting som mange liker med dette kortet er at driverene er av 1.klasse. Det kan vi ikke si om Audigy etter min mening. Jeg har selv 1.hånds erfaring med at driverene til Audigy kan være svært kranglete og spesielt ved avinstallering. Bruk litt tid på å tenke gjennom hva du ønsker, og vær klar over at integrerte lydkort sjelden gir noe særlig god lyd.

Strømforsyning (Power Supply Unit aka PSU )

Ofte blir det levert med altfor svak strømforsyning i standard pc`er i dag, og er dermed sansynligvis den mest oversette komponenten. Her som ellers i pc-verden er det ikke alltiA107-2000d du skal se etter det som leverandøren vil du skal se etter. Alle har mer eller mindre et forhold til begrepet Watt og det vet elektronikk-bransjen. Det «ser» liksom bedre ut med mye Watt. Hvordan Watt er målt eller hvordan Watt er oppgitt betyr ikke så mye. Spørsmål som; er det oppgitt maks Watt eller er det nominell Watt? Hvilke temperatur er Watt`en målt ved? Hvor mange ampere takler PSU`en osv. Det er slike spørsmål vi bør stille, fordi det vil avsløre hvor god PSU`en virkelig er. I det siste har det blitt et stort trykk på at PSU`en skal være effektiv, altså forhold mellom hvor mye strøm du trekker i fra veggen og hvor mye som går til selve pc`en. Denne faktoren bør ligge på rundt 0,80-0,90 idag.

Kabinett

316033Når vi er på jakt etter et kabinett er det vanligvis kostnaden som blir en avgjørende faktor og det er jeg til en viss grad enig i. Hvorfor bruk 3-4000 NOK på et kabinett når et til 500NOK er mer en godt nok? Det du må vurdere er om det har de tilganger du ønsker deg. For eksempel; har det USB i fronten, har det kortleser eller er det satt av plass til kortleser, er det plass for 3,5″ (for de som trenger det), hvor mange 5,25″ brønner der det plass til, hvor mange harddisker er det plass til osv. Et kabinett skal etter min smak være mer funksjonelt enn å ha siste mote på design (sikkert en god del som ikke er enig med meg der). Et virkelig godt kabinett bør ikke koste mer enn maks 1,500NOK til 2,000NOK synes jeg.

OS (Operativ System)

De aller fleste har et forhold til et eller flere OS. Majoriteten bruker fremdeles Windows, men jeg tror Linux (Open Source) har livets rett, og vil sikkert bli mer og mer dominerende i fremtiden. Linux basert OS som Ubuntu ser unektelig bra ut, og i de siste versjonene er det også bra støtte for alle «most common» programmene du bruker i Windows. Open Office er et eksempel på at word ikke trenger å koste noe. Personlig har jeg litt Linux, men mest Windows. Grunnen er IKKE at Windows er bedre, menubuntu-penguin på grunn av brede støtten av programvare Windows har. Som de fleste sikkert har fått med seg så har Windows nettopp sluppet ut Windows 7 og det ser ut til at det skal bli en større suksess enn Vista var. Det rare er at Ubuntu også slapp sin nye release omtrent på samme tid – har noen hørt om den?

OS`er viktig, svært viktig. Det er selve plattformen hardwaren bygger på – hold deg til Windows enn så lenge hvis du vil være sikker på at software og hardware er kompatible med OS`et.

1. Hovedkort

2. CPU kjøler

3. SSD

4. Skjermkort

5. Lydkort

6. PSU

7. Kabinett

5 tanker om “PC for Dummies – Komponenter

  1. Tilbaketråkk: Hvor mange blogger har du?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>