Skrevet av Morten Magnusson
Morten startet bloggen Magnusson Beta sommeren 2009. Bloggen dekker mange av hans interessefelt. Utenom denne bloggen driver han også en håndfull andre nettsteder, som for eksempel Forum for Bloggere, Humor for alle, og Nødhjelp.info
Det er 2 grunner til å du skal bruke en proxy server; content filter og antivirus, og som dere ser gjør Endian Firewall jobben [...]
Det nærmer seg slutten av året og i den forbindelse ønsker jeg å trekke frem følgende i fra bloggen. I 2010 er det blitt lagt til en lenkedatabase, et galleri, […]
De fleste slurver med å sikre viktig data. Mange har mistet familiebilder, jobb relaterte dokumenter, osv. Jeg vil påstå at mange av tilfellene kunne vært ungått hvis man bare hadde følgt […]
Du har akkurat kjøpt deg et rådyrt DSLR kamera, og er med det klar til å ta årets bilde. Belysningen, portrettet, utstyret, ja alt er perfekt. Du tar av objektivhetten, skrur på kamera og setter «exposure […]
Grunnleggende Fototeknikk – Del 3 “Fotoutstyr – Tilbehør”
I mange tilfeller er tilbehøret nesten like viktig som kameraet selv, og i denne artikkelen går jeg igjennom de viktigste elementene. Jeg anbefaler at du leser Grunnleggende Fototeknikk – Del 1 – «Fotoutstyr – Kamerahus»og Grunnleggende Fototeknikk – Del 2 – «Fotoutstyr – objektiv» hvis du ikke allerede har gjort det.
1. Minnebrikke – En minnebrikke er ikke en minnebrikke i disse dager. Det er fins et hav av forskjellige standarder der ute, som alle skiller seg ut ved at de har forskjellige hastigheter, kapasiteter, fysisk størrelse osv. De mest vanlige er standardene på markedet i dag er; CompactFlash, SmartMedia, Memory Stick, Multi Media Card, Secure Digital, og xD-Picture Card.
Bilde 2.0
Ved kjøp av minnekort er det viktig å være klar over følgende; minnestandard, maks minnekapasitet som kameraet klarer og hastighet – Forvirret? Her kommer en kjapp forklaring?
Minnestandarden er gitt av kameratype og modell, og er i så måte upåvirkelig. Her gjelder det kun å identifisere hva slags standard som er i kameraet.
Noen kameramodeller har begrensning på hvor stort minne som kan settes inn. Det kan være lurt å sjekke hva som er maks, og evt. sjekke hjemmesiden til kameraprodusenten om det foreligger firmware oppdateringer som gjør at kameraet takler mer minne
Hastigheten på minnekortet er viktig når datamengden som skal overføres er stor. Filming i HD kvalitet, og seriebilder er to gode eksempler som krever raskt minnekort. Kameraet har innebygget hurtigminne, men dette blir raskt mettet hvis du har tregt minnekort.
Symptomer på tregt minnekort kan være at du ikke klare å filme noe særlig lengre enn 10-15 sek, og at det stopper nesten helt opp under seriefotografering.
Hvor mange bilder som går på et kort er selvfølgelig avhengig av hvor mange megapiksler det er på bildene, hvor mange bits fargedyden er, og hvor stort minnekortet i seg selv er. Her er et par eksempler som gir en indikasjon på hvor mange bilder man kan ta pr. GigaByte.
- Et 10Mp kamera klarer ca 300-350 bilder pr. GB
- Et 12Mp kamera klarer ca 250 – 300 bilder pr. GB
- Et 15Mp kamerea klarer ca 150 – 200 bilder pr. GB
Personlig kjøper kun minnekort i fra anerkjente merker som Sandisk, Kingston, Lexar. Grunnen til det er at de har meget god kvalitetskontroll, som gir en ekstra trygghet.
Jeg anbefaler å kjøpe minimum 4GB, og et så raskt minnekort du har budsjett til.
1a. Minnekortleser – Du bør ha en minnekortleser, enten intern eller ekstern. Overføringshastigheten er vanligvis en god del bedre enn kamerates egen USB tilkobling. De aller fleste minnekortlesere støtter de vanligste minnestandarder, men sjekk for sikkerhetskyld.
Bilde 2.1
2. Blitz - De fleste konsument kameraene har innebygget blitz, så hvorfor skal man bruke mange tusen på en ekstern blitz? Hovedgrunnen er bedre bildekvalitet når lyssettingen er vanskelig. Den innebygde blitzen har svært mange begrensninger, som vil gi utslag på bildekvaliteten i en eller annen form.
Med en ekstern blitz som f.eks. Canon Speedlight EX 430 II vil du kunne «bounce» lyset på veggen eller i taket. Denne teknikken gjør at lyset falle mer naturlig over objektet, og de klassisk skyggene som ofte kommer ved bruk av blitz vil bli redusert til et minimum.
En annen bieffekt som er forbundet ved bruk av blitz er røde øyene. Dette fenomenet oppstår fordi blitzlyset treffer i horisontal linje med ansiktet, og treffer «tappene» i bunnen av øynene. Disse er omgitt med blod, som sammen med store pupiller gir røde øyne. I dagslys er blitzlyset sjelden noe problem nettopp fordi pupillene er mindre.
En ekstern blitz bruker heller ikke batterikraft i fra kameraet, fordi blitzen er selvforsynt med eget batterikammer.
Men den viktigst grunnen er kanskje det overlegene ledetallet en ekstern blitz har. Et ledetall er et mål på hvor langt blitzen klarer å kaste lyset. F.eks. Speedlight EX 430 II har et ledetall på 43 @ 105mm hvilket vil si; 43m/ISO 100 ved 105mm.
Det er en god del andre finesser også, men det er mer ment for relativt avansert bruk.
Min anbefaling er å investere i en ekstern blitz så snart du har råd til det. For Canon er Speedlight EX 430 II et meget godt valg, og har du Nikon kan Speedlight SB-600 være et godt alternativ.
Bilde 2.2
3. Veske /ryggsekk – Det er viktig å ta godt vare på fotoutstyret, og til den jobben har vi to forskjellige løsninger – snutebag og ryggsekk. Jeg har selv hatt snutebag i et par år til et Canon 400D, og det fungerte bra. Fordelen med en snutebag over en ryggsekk er rask tilgang til fotoustyret, samt at det tar begrenset plass. Ulempen er at kameraet ikke sitter like behaglige og trygt som i en ryggsekk samt at det er svært begrenset med plass til objektiver og diverse annet utstyr.
Når jeg gikk over til Canon 40D kjøpte jeg også en ryggsekk beregnet til fotoutstyr, og det angrer jeg ikke et sekund på. Det er en behagelig og trygg måte å dra med seg kameraet på.
Et skikkelig godt råd for deg som liker å gå litt lengre dagsturer er å passe at fotobagen har plass til litt proviant og klær. Jeg kjøpt ikke det, og er et stort savn når hele familiene er ute på tur. Et annet stalltips er å investerer i en vanntett ryggsekk. Pass på å ha god plass til ekstra objektiver.
Bilde 2.3
4. Stativ - Et godt stativ koster litt penger, men bør står høyt på ønskelisten til en ivrig amatørfotograf. Det åpner seg mange muligheter ved bruk av stativ, og da særlig ved fotografering av landskap, natur og objekter som er dårlig belyst. Et eksempel på bruk av stativ kan være å ta bilde av sjøen nær en strand eller i fjæra med lang lukkertid – resultat? Sjøen blir liggende som et diffust slør over stranden eller noen steiner i fjæra. Dette er stemningsbilde som er vanskelig å få bra til uten stativ.
Bilde 2.4
5. Pusseutstyr - Noe av det verste jeg ser er fettflekker på kameraet og på objektivet. Av den grunn har jeg gått til innkjøp av pusseutstyr. Et godt tips er å kjøpe engangs våtservietter beregnet på brillepussing. Fungerer utmerket og koster ikke skjorta.
Bilde 2.5
6. Batterigrep – Det er flere gode grunner til å kjøpe et batterigrep. Her følger en kort liste:
Et batterigrep står ganske høyt på min må-ha-liste.
Bilde 2.6
7. Polariseringsfilter – Dette er et filter som filtrerer bort refleksjon fra ikke-metalliske flater. Alle vet lysstrålene ikke treffer fronten på objektivet i rett linje, men fra alle mulige vinkler. For å oppnå ønsket resultat er det bare å vri på filteret. På den måten slippes kun lys i fra en gitt vinkel. Poenget med et polariseringsfilter er å bedre fargene og kontrasten. Bilde 2.8 og 2.9 (under) viser relativt godt hva jeg mener. All refleksjon er tatt bort med polarsiseringsfilter i bilde 2.9.
Det var alt folkens – følg med neste gang, da går jeg gjennom grunnleggende kamerainnstillinger.
Share and Enjoy